ayayay, Marie, det siste biletet er tatt når ettermiddagssola spegla seg i den eldste høgblokka i Bergen på mondag. diverre fekk blokka ny fasade i fjor så dei antikvariske verdiane i bygnaden er borte for alltid – men sola skin likevel
(ingen Melankolia av Fosse i bokladen på Galleriet då eg var på veg til jobb i dag. heldigvis er det meir enn ein plass å kjøpa bøker her i byen *ler*)
Eg skal setje meg ut på verandaen og lese ut Olavs draumar straks.Spent på fortsettelsen, for dei første 45 sidene er mykje oppatttaking, lange setningar med mange,mange komma og fråvær av punktum, som bygg opp ei spenning til tross for at lite har skjedd
Andvake var så fin, så fin.Romma så mykje mellom linjer. Trur nok at denne oppfølgaren òg er det.
Melankolia-tvitvi på deg
ayayay, Marie, eg fann ikkje Melankolia i nokon av bokladene nede i byen i dag – dei har vel vend ryggjen til Fossen etter at han flytta austpå, vil eg tru
i staden kjøpte eg Houllebecqs “Lanzarote” i norsk omsetjing (og las ho på ein snau time på terrassen i kveld) og “Junky” av William Burroughs på amerikansk – ingen av dei minner mykje om Fossen, trur eg, nei
ayayay, MT, ein får trøyste seg med at det berre er ei bok, og om ein er i det rette humøret så kan ein seie som ein av mine gamle stamgjester sa: hugs, Kaptein K, når ein først har nådd botnen kan det berre gå ein veg – rett framover!
haha, ay ja, Marie, om eg no skal vere ærleg så kan ein berre leve om ein lever som i kunsten, det finnest ikkje “berre” ei bok, “berre” ein film, “berre” ein song. om ein ikkje lever i det skapte så lever ein ikkje i det heile, trur eg.
men kva veit no eg – eg er berre ein fyr frå Aust Stavanger og Pappa har trælar i hendene
No escape here. Caught in surbubia under a caged sky. But as long as there’s road there’ll be a way out. A way into minimalistic beauty & cinemascope feelings. Free at last, my friend!
All the best & safe travels, Fritsch.
ay, Fritsch, there’s always a road and there’s always a way out for truckers and tramps and all kinds of troublemakers, there’s always a road and there’s always a way out, pal!
ay, Silvia, the architecture is pretty characteristic up there, and I guess it’s easily recognizable even if you’ve just passed by once or twice. I live not too far away myself now
We are all connected in some way
Likte aller, aller best det siste. Lys, alltid lys.
natta til deg med:)
ayayay, Marie, det siste biletet er tatt når ettermiddagssola spegla seg i den eldste høgblokka i Bergen på mondag. diverre fekk blokka ny fasade i fjor så dei antikvariske verdiane i bygnaden er borte for alltid – men sola skin likevel
(ingen Melankolia av Fosse i bokladen på Galleriet då eg var på veg til jobb i dag. heldigvis er det meir enn ein plass å kjøpa bøker her i byen *ler*)
Hepp!
Eg skal setje meg ut på verandaen og lese ut Olavs draumar straks.Spent på fortsettelsen, for dei første 45 sidene er mykje oppatttaking, lange setningar med mange,mange komma og fråvær av punktum, som bygg opp ei spenning til tross for at lite har skjedd
Andvake var så fin, så fin.Romma så mykje mellom linjer. Trur nok at denne oppfølgaren òg er det.
Melankolia-tvitvi på deg
ayayay, Marie, eg fann ikkje Melankolia i nokon av bokladene nede i byen i dag – dei har vel vend ryggjen til Fossen etter at han flytta austpå, vil eg tru
i staden kjøpte eg Houllebecqs “Lanzarote” i norsk omsetjing (og las ho på ein snau time på terrassen i kveld) og “Junky” av William Burroughs på amerikansk – ingen av dei minner mykje om Fossen, trur eg, nei
*ler*
natta på deg, MT!
Hepp!
Slutten på Olavs draumar vart no, så trist, så trist.
ayayay, MT, ein får trøyste seg med at det berre er ei bok, og om ein er i det rette humøret så kan ein seie som ein av mine gamle stamgjester sa: hugs, Kaptein K, når ein først har nådd botnen kan det berre gå ein veg – rett framover!
*ler*
Hepp!
*ler* uffja
Men du, det er aldri berre ei bok veit du, det rører ved eige liv det og dei ein møter.
Godnattklem
haha, ay ja, Marie, om eg no skal vere ærleg så kan ein berre leve om ein lever som i kunsten, det finnest ikkje “berre” ei bok, “berre” ein film, “berre” ein song. om ein ikkje lever i det skapte så lever ein ikkje i det heile, trur eg.
men kva veit no eg – eg er berre ein fyr frå Aust Stavanger og Pappa har trælar i hendene
*ler*
Hepp!
Eg likar dette! Spesielt fordi eg likar Bergen veldig veldig.
ayayay, hyggeleg å sjå deg her, Johanne!
og ja – Bergen er finfin, til og med forstadane våre er finfine
takk, ooog Hepp!
No escape here. Caught in surbubia under a caged sky. But as long as there’s road there’ll be a way out. A way into minimalistic beauty & cinemascope feelings. Free at last, my friend!
All the best & safe travels, Fritsch.
ay, Fritsch, there’s always a road and there’s always a way out for truckers and tramps and all kinds of troublemakers, there’s always a road and there’s always a way out, pal!
sound as ever!
Hepp!
i know exactly where that is taken… l used to live not too far.
ay, Silvia, the architecture is pretty characteristic up there, and I guess it’s easily recognizable even if you’ve just passed by once or twice. I live not too far away myself now
Hepp!
The last two… Brilliant!
Hepp, hopp!
ayayay, Bubbles – thanks, doll!
I pass the tower block more or less every day and cannot help but shoot it now and then, and sometimes the pictures turn out pretty
Hepp!