Hei på deg 🙂
prøvde finne ut om det var ein song, det i parantes,men fann den ikkje. David Lynch har eg sett lite av, bortsett frå Twin Peaks når den gjekk. Er nok ikkje nokon fan av hans undertonar 🙂
Noko spooky over bildet ditt her også 🙂
Her susar det rundt novene, og verre skal det bli. Hadde sikkert toppa seg med ein film av den nevnte typen her *ler*
haha, det er bra, veit du – eit smilefjes er aldri å forakte 😀
David Lynch er litt av ein kar, Marie – ikkje berre lagar han flotte filmar, han maler og skriv musikk også – og så er det han som har produsert Chrysta si plate, og det er no ei flott plate på seine vinterkveldar, synest eg ..
(og nei – tears in rain er ikkje ein song. eg skreiv det berre fordi regnet styrta ned utanfor vindauget medan eg fotograferte Chrysta sine tårer *ler*)
Eg får synge sjølv då, “dikte meg eit liv”, var ikkje det noko Kråkevika sang om skal tru …
med same slags tårer på vindauga her. Hjelpe mi tid til vær vi har hatt og skal få, storm og stille, som livet ellest 🙂
Får utforske den karen der litt meir forstår eg.
ayayay, Marie, håper du overlevde stormen – det såg fælt ut på tv!
i kveld har det vært pinnekjøt og juleøl og Pål Jackman som synger “Jul På Jæren” her, og gatene i Bergen har nesten sett ut som vintergater no i natt – slettes ikkje verst!
Staying up til the early hours next to the procelain princess. The taste of a young woman still on our lips while chasing through the day waiting for the night to come & all these soft & low tunes to guide us through the darkness. With tears in our eyes. With tears like rain … the tatse of a young woman … can make a grown man …
ay, Fritsch, buddy, the porcelain princess smells like wine and cheap perfume and it’s the smell of the night and an ocean of dreams and nightmares and guitars tuned down low, and we run through the streets and we run through ourselves and we run through the night for girls like her and her tears in the rain, for ay, buddy, she smells like wine and cheap perfume …
There is darkness and despair in this image. Eyes completely obscured as if one is blinded by the somberness of the moment. But light is always around the corner.
Great frame! http://www.geerthuysman.be
Hei på deg 🙂
prøvde finne ut om det var ein song, det i parantes,men fann den ikkje. David Lynch har eg sett lite av, bortsett frå Twin Peaks når den gjekk. Er nok ikkje nokon fan av hans undertonar 🙂
Noko spooky over bildet ditt her også 🙂
Her susar det rundt novene, og verre skal det bli. Hadde sikkert toppa seg med ein film av den nevnte typen her *ler*
klem med vinden din veg 😉
overkompenserar det nifse med smilefjes her 🙂
haha, det er bra, veit du – eit smilefjes er aldri å forakte 😀
David Lynch er litt av ein kar, Marie – ikkje berre lagar han flotte filmar, han maler og skriv musikk også – og så er det han som har produsert Chrysta si plate, og det er no ei flott plate på seine vinterkveldar, synest eg ..
(og nei – tears in rain er ikkje ein song. eg skreiv det berre fordi regnet styrta ned utanfor vindauget medan eg fotograferte Chrysta sine tårer *ler*)
Hepp!
Eg får synge sjølv då, “dikte meg eit liv”, var ikkje det noko Kråkevika sang om skal tru …
med same slags tårer på vindauga her. Hjelpe mi tid til vær vi har hatt og skal få, storm og stille, som livet ellest 🙂
Får utforske den karen der litt meir forstår eg.
ayayay, Marie, håper du overlevde stormen – det såg fælt ut på tv!
i kveld har det vært pinnekjøt og juleøl og Pål Jackman som synger “Jul På Jæren” her, og gatene i Bergen har nesten sett ut som vintergater no i natt – slettes ikkje verst!
og ja – Lynch er verdt eit mareritt eller to 😀
*ler*
Hepp!
Staying up til the early hours next to the procelain princess. The taste of a young woman still on our lips while chasing through the day waiting for the night to come & all these soft & low tunes to guide us through the darkness. With tears in our eyes. With tears like rain … the tatse of a young woman … can make a grown man …
All the best & safe travels, Fritsch.
ay, Fritsch, buddy, the porcelain princess smells like wine and cheap perfume and it’s the smell of the night and an ocean of dreams and nightmares and guitars tuned down low, and we run through the streets and we run through ourselves and we run through the night for girls like her and her tears in the rain, for ay, buddy, she smells like wine and cheap perfume …
thanks, pal!
Hepp!
There is darkness and despair in this image. Eyes completely obscured as if one is blinded by the somberness of the moment. But light is always around the corner.
Great frame!
http://www.geerthuysman.be
ay, Geert, thanks, pal!
Christa’s music is both dark and despairing, but also filled with small glimpses of light – just like that evening was a couple of weeks ago….
thanks, man!
Hepp!