han feiten (og han kåtingen med den svære hestekuken)
ja, det er no ein ganske klok katt, og i eit forsøk på å heve den kulturelle kapitalen her på Haciendaen las eg William Faulkner’s klassikar “As I Lay Dying” høgt for ho her førre veke for å sette plagene hennar i perspektiv, men det hjalp ikkje.
– eg forstår jo at Faulkner fekk Nobelprisen, sa ho, og det er sikkert kult i Mississippi, men det skjer jo ikkje noko i det heile tatt. då likte eg mykje betre den boka til Tore Renberg som du las for meg for litt sidan om han feiten og han kåtingen med den svære hestekuken og dei to jækel-ungane frå Sandnes. det var meir min stil, eg er jo ein landstrykar, veit du Papi. det einaste som mangla var om Renbergen skreiv på nynorsk, det hadde vore noko! ja, så likte eg godt den boka om han som skaut ein hund her i Bergen berre på helvete, sa ho. sånn skal det gjerast når ein først skal skyte nokon, la ho til og lo den lure kattelatteren sin.
11 Responses
Subscribe to comments with RSS.
Kompani K: Onkel Osvalds Orkester, Spelar Til Dans 
Trur eg må skaffe meg ein katt å lese til, har verken lest Faulkner eller Renberg,med skam å bekjenne.Når ein først skal skyte nokon, ja så ventar eg på bok nr 3 i nynorskens kampånd 🙂
God bedring til katta,-og godt å lese at livet er ein smule bedre.
Eg kjenner stressknutane i nakken,-og andre stadar. Full rulle fram til 22. Puste får ein gjere og jula kjem uansett 🙂
Godnattklem
(skriv meir! :))
haha, ayayay, Marie, katten var i litt av eit lurveleven i natt og kom heim mange timar seinare enn vanlig full av klorer og sår og synest så synd på seg sjølv, og eg var heilt fortvila – eg var for sein til jobb og ville berre vere heime med dyret, og det går jo ikkje, men etter nokre timar med PapiLove no i kveld ser det ut som at det verste såret er såra stolthet etter å ha fått juling i stormen *ler*
😀
les i veg, Marie – så skal du sjå at knutane slepp taket!
Hepp!
Det går an å vere heime med sjuke barn veit du *ler*, 12 dagar i året, trur eg. Mine er for vaksne til at eg kan lure meg til det:)
Ja, ei bok og stille kan gjere svært mykje godt. Full rulle fram til jul, fridagar skal bli godt. Får du litt ro,fri og julefred?
haha, ayayay, Marie, om eg kunne snike meg unna så hadde eg gjort det utan å angre 😀
klart det blir litt fri, men først om ei lita veke, men om fri er det same som julefred veit eg no ikkje – det blir mykje farting fram og tilbake i Oljebyen, veit du!
oooog Hepp!
Køyr forsiktig no då! Ynskjer deg ei fredfull julehøgtid. Klem din veg
ayayay, Marie, takk, og vel overstått – jula er allereie over, og både mann og katt er trygt attende på Haciendaen etter nokre dagar på guterommet der eeeldgamle Elvis-plater blei som nye *ler*
😀
Hepp, ooooooog klem på deg og!
***
The very charming of your Narratives, MK !
What a sweet Perspective !
(right now i feel overwhelming desire to read !)
Hmmm… i also feel i could write
something my Cat even could like, hihi !
*
haha, ay Zamoysky, Princessa, the Sneaky Cat of Western Mountains was in a proper fight last night and scared dear Papi senseless when she came home several hours late this morning all worn out and Battle scarred, but PapiLove is best Love and now she plays happily again in the Hacienda of Snow 😀
Write, Zamo, Write For The Beautiful, Beloved Forest Cat – I am Sure She Will Purr and say, Oh, Mami, I Love Your Words Of Midnight Moons And Blood Stained Snows!
Hepp!
Buddy, I don’t understand a single word but to see you’re still burning alive feels good. And to know that the hot Norwegian cat returns several hours late this morning raises hopes that it’s never too late to search for that late-night rock’n’roll … it’s never too late to stop, brother.
All the best & safe travels, Fritsch.
haha, ay Fritsch, buddy, most “Norwegians” pretend to not “understand” nynorsk these days, but some of us (me and Marie 😀 ) cherish it and use it whenever we can, but
this is just a little tale of that hobo cat who moved in a couple of months ago all skin and bones and said “Captain, I can make this mountain retreat of yours a better place if you’ll just let me take care of those mice”, and it was impossible to resist that offer, and a month later she’d gained two kilos and proven herself to be a more than intelligent cat. for instance – it took me two weeks to teach her how to count to five. basic math was also easy. – you have five mice, and kill and eat three mice, I said. – how many mice are left. – uuuh, none, she said. – nope, I told her. – uuuuuh one? – nope!
so I gave up – even if I think that everybody should know mathematics, but
a couple of weeks ago, when she was recovering from (uh) surgery, and this is what this post is all about, I decided to read some of the classics to her, and chose to start with William Faulkner’s “As I Lay Dying” to put her misery in perspective, but she just didn’t respond. – I know Faulkner got the Nobel Prize, she said, and I guess Mississippi is kind of cool, you’ve already told me so much about Tupelo, but nothing ever happens in this novel, and I’m a tramp and a hobo and prefer action, and come on – I just liked that novel about the fat guy and the horny guy and the two Sandnes bastards you read last week (even if it wasn’t written in nynorsk), and even better was that book about that hillbilly hellraiser who shot a DOG just for the hell of it here in Bergen!
oh man – what can I say – just like me she’s more into the arts and humanities than science and math, but what can I do, pal? she’s paying her dues around here!
😀
Thanks, pal!
Hepp!
Arts & humanities, buddy, that’s what tramps & hobos like us are into. And so it feels just right if those hot cats who knows how to fight & wear them scars like a crown come to us. Come to follow us. Come to daddy at last. We know how to treat them though we sometimes do not know how to treat ourselves. Thanks buddy.
All the best & safe travels, Fritsch.